Mineralgjødsel

Balansert tilførsel av næringsstoff er viktig for å få friske planter og en god avling

Nitrogenmangel i O-rute i høsthvete i sorten Ellvis. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

Nitrogen (N)

Nitrogen regnes for å være det næringsstoffet som har størst betydning for plantenes vegetative vekst, og det spiller også en avgjørende rolle i oppbyggingen av protein.

Jordforhold som kan gi mangel:

  • Mikrobiell aktivitet i jorda frigjør ammonium (NH4+) som via en forsurende prosess omdannes til nitrat (NO3) som plantene lettere kan ta opp.
  • Nitrat (NO3) er utsatt for utvasking og også for tap til luft ved denitrifikasjon.
  • God drenering og forebygging av pakkeskader gir mindre risiko for denitrifikasjon.

Symptomer:

  • Mangel viser seg ved at eldre blad blekner og gulner (i motsetning til f.eks. svovelmangel der de yngste bladene først gulner).
  • God utnytting av nitrogen avhenger av en balansert tilførsel av andre næringsstoffer.
  • Overskudd av nitrogen gir mørkegrønne til blågrønne planter og kan f.eks. øke risiko for legde.

Gjødsling ved ekstra behov: 

  • YaraLiva® Kalksalpeter™ er lettløselig og rasktvirkende og anbefales særlig på områder som har vært utsatt for drukning.
  • YaraBela® OPTI NS™ 27-0-0 (4S) og YaraBela® SULFAN® 24-0-0 (6S) anbefales til planlagt delgjødsling.

 

Fosfor (P)

Fosfor spiller en sentral rolle i stoffskiftet, DNA og RNA og dermed i proteindanningen. Frø og ungt cellevev i aktiv vekst inneholder derfor mye fosfor.

Jordforhold som kan gi mangel:

I mineraljord med pH under 5,5, og ved svært høy pH, blir fosfor sterkt bundet til henholdsvis jern, aluminium og kalsium. pH omkring 6,0 – 6,5 er mest gunstig.

Symptomer:

  • Mangel på fosfor fører til nedsatt vekst med liten overjordisk plantemasse i forhold til rotmasse.
  • Proteindannelsen hemmes og sukkerinnholdet øker, noe som fører til rødblå farge (antocyanfarging) av særlig eldre blad og deler av stengelen.
  • Direkte skade av stor fosfortilgang er sjelden påvist.

Gjødsling ved ekstra behov: 

Ved ekstra stort fosforbehov kan OPTI-P™ 0-20-0, OPTI-PK™ 0-11-21 eller OPTI-START™ 12-23-0 være aktuelle.

P-mangel i potet i sorten Innovator. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

Kalium (K)

Kalium har en rekke funksjoner i plantene og spiller en avgjørende rolle blant annet i plantenes vannhusholdning. Ved dårlig kaliumtilgang blir plantene mindre frostherdige og korn utsettes for legde. Er det for stor tilgang på K+, kan plantene ta opp langt mer enn de har bruk for. Dette hemmer opptaket av andre kation, særlig Mg2+, men også Ca2+, noe som kan medvirke til graskrampe hos storfe og sau.

Jordtypenes kaliuminnhold:

I mineraljord og leirjord kan kaliumreservene være store, mens organisk jord og ren torvjord inneholder lite kalium. Glimmerrike jordarter kan frigi store mengder kalium.

Symptomer:

Mangelsymptom viser seg som nedsatt vekst, klorose og visne bladspisser og bladkanter, og saftspenningen i plantene avtar. Symptomene kommer først på eldre blad.

Kaliummangel på bygg. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

 

Kaliummangel på potet. Foto: Ivar Aasen

 

Kalsiummangel på salat. Foto: Maynard

Kalsium (Ca)

Kalsium er et nødvendig plantenæringsstoff, mens kalk er en basisk kalsium- eller kalsium/magnesiumforbindelse som forhindrer at jorda blir sur. Kalsiummangel kan oppstå dersom rotveksten hemmes, for eksempel på grunn av oksygenmangel eller lav temperatur i jorda. Mangelsymptomene viser seg som visne eller døde rot- og skuddspisser, først på yngre plantedeler. Kan ligne bormangel.

 

 

 

Magnesium (Mg)

God kalktilstand i jorda er viktig for plantenes magnesiumforsyning. Derimot kan store konsentrasjoner av K+, Ca2+ og NH4+ hemme opptaket av magnesium på grunn av antagonisme. Både tørke og stort vanninnhold i jorda kan fremme magnesiummangel.

Magnesiummangel på potetblad. Foto: Ivar Aasen

Magnesiummangel på kålrot. Foto: Ivar Aasen

Svovel (S)

Svovel er et viktig makronæringsstoff og finnes i jorda som organiske og uorganiske forbindelser. Svovelmangel gir sterk veksthemming. Mangel vises først på yngre blad som blir blekt grønne til gule. Svoveltilførselen fra atmosfæren er sterkt redusert og varierer fra 0,1 til mindre enn 1 kg pr. dekar og år i ulike deler av landet.

 

Bormangel i kålrot (vattersott). Foto: R. Evju

Bormangel i kålrot (vattersott). Foto: R. Evju

Bor (B)

Bare en liten del av det totale borinnholdet i jorda er plantetilgjengelig. Organisk bundet bor er den viktigste borkilden i dyrka jord. Bor er blant annet viktig for god frøsetting hos kløver, luserne, beter og korsblomstra vekster. Bormangel vises først i vekstpunkt og delingsvev. Bor er utsatt for utvasking ved store nedbørsmengder. Norsk jordsmonn har ofte lavt innhold av bor.

  • Bormangel i gulrot - frisk plante t.v. Foto: Terje Strandli Knudsen.

    Bormangel i gulrot – frisk plante t.v. Foto: Terje Strandli Knudsen.

  • Borforgiftning i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

    Borforgiftning i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

Kobber (Cu)

Kobber spiller en sentral rolle i fotosyntesen, har stor betydning for frøsettingen og medvirker ved belgplantenes binding av nitrogen. Kobber bindes sterkt til organisk materiale i jorda, og er lettest tilgjengelig ved pH 5-6. Kobberforgiftning kan skyldes et høyt kobberinnhold i graset, men problemer kan også oppstå dersom kobber/molybden-forholdet i beitegraset er større enn 20.

Kobbermangel i bygg (gulspissjuke). Foto: Christine Simmes

Kobbermangel i hvete. Foto: Christine Simmes

 

Mangan (Mn)

Mangan er helt nødvendig blant annet for plantenes fotosyntese. Det er ikke totalinnholdet i jorda, men den kjemiske formen mangan foreligger på som er avgjørende for plantenes manganforsyning. Jordanalyser bør vurderes sammen med opplysninger om jordart, humusinnhold, dreneringsgrad og jordstruktur. Stort porevolum og luftig jord forsterker manganmangelen. Kjørespor framkommer som grønne spor i en ellers manganmangelprega åker. Manganmangel viser seg som klorose og etterhvert brune nekrotiske flekker mellom bladnervene; i korn på nedre halvdel av 2., 3. eller seinere utvikla blad; i potet får bladene i tillegg mørke prikker langs bladnervene. Forebygg ved å unngå for sterk kalking og ved god pakking av porøs jord.

Merk! Manganforgiftning opptrer ved lav pH og på tett jord.

Manganmangel på havre (gråflekk- eller lysflekk-sjuke). Foto: Bjørn Tor Svoldal

Manganmangel i bygg. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

Molybden (Mo)

Molybden spiller en avgjørende rolle i plantenes nitrogenomsetning, og god tilgang på molybden vil bidra til å forebygge nitratopphoping i plantene. Nødvendig innhold av molybden i plantene er mindre enn 1 milligram pr. kg tørrstoff.

Molybdenmangel på blomkål (skjeblad). Foto: Ivar Aasen

Molybdenmangel i bygg. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

Jernmangel i korn. Foto: Tor Gulliksen

Jernmangel i korn. Foto: Tor Gulliksen

Jern (Fe)

Jern har mange funksjoner i plant ene, blant annet i dannelsen av klorofyll. På næringsfattig, sur myrjord kan jernmangel forebygges ved kalking eller ved innblanding av mineraljord.

  • Sinkmangel i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

    Sinkmangel i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

Sinkmangel i potet. Foto: Ivar Aasen

Sinkmangel i potet. Foto: Ivar Aasen

Sink (Zn)

Sink er blant annet nødvendig for plantenes dannelse av vekststoff og for omsetningen av nitrogen. Ved sterk mangel kan bladverket behandles 2 ganger med 1-2 uker mellomrom. Sinkmangel opptrer ofte flekkvis.

 

 

 

Klor (Cl)

Klor har betydning for fotosyntesen og for plantenes saftspenning. Stort kloropptak gir ofte stort vanninnhold i plantene. Jord utsatt for mangel: Svært uvanlig.

 

Vekstenes behov og toleranse (symptomer)

Mangel viser seg som visning og nedsatt vekst og kommer først til syne på yngre blad. Klorømfintlige vekster kan ta skade når konsentrasjonen av klor kommer opp i 0,5-2 prosent av tørrstoffet. Kloroverskudd fører til lavt sukkerinnhold i beter og lavt stivelsesinnhold i potet. Klorømfintlige vekster er bønner, agurk og jordbær, mens bygg, hvete, beter og kål regnes blant de mer tolerante vekstene.

 

Gjødseltyper

Til klorømfintlige vekster: Fullgjødsel® 12-4-18 mikro og Fullgjødsel® 8-5-19 mikro er klorfattige. Nitrogengjødselslagene fra Yara inneholder ikke klor. Blautgjødsel fra storfe inneholder ca. 1200 gram klor pr. tonn.

 

Surjordsskade

Surjordsskade kan skyldes at høy konsentrasjon av positive hydrogenion, H+, hemmer opptak av Ca2+ og Mg2+, at innholdet av Mn2+ og Fe2+ blir for høyt, eller at opptaket av fosfor, kalsium og magnesium hemmes. Størst betydning har likevel opptaket av aluminium (Al).

Sur jord, med pH under 5,5 inneholder mye oppløst Al3+ i jordvæska. Dette kan føre til aluminiumforgiftning. Høyt innhold av organisk materiale kan til en viss grad redusere skadene. Aluminiumforgiftning viser seg først som nedsatt rotutvikling, med tykke og etterhvert brune rotspisser. Røttene blir krokete og sammenfiltret. Symptom på røttene viser seg lenge før skaden blir synlig på overjordiske plantedeler. Opptaket av kalsium og fosfor hemmes, og aluminiumforgiftning viser derfor samme symptom på bladene som fosformangel.

Fordi aluminiumforgiftning skader røttene og hemmer næringsopptaket, kan en forgiftet plante ha lavere aluminiumkonsentrasjon i overjordiske plantedeler enn en plante som vokser i jord med lavt aluminiuminnhold.

Surjordsskade på røtter av bygg.Foto: Terje Strandli Knudsen

Manganforgiftning –
surjordskade bygg. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

Print Friendly, PDF & Email