Mineralgjødsel

Balansert tilførsel av næringsstoff

Nitrogenmangel i spinat – frisk plante til venstre. Foto: Terje Strandli Knudsen

Nitrogenmangel i spinat – frisk plante til venstre. Foto: Terje Strandli Knudsen

Nitrogen (N)

Nitrogen regnes for å være det næringsstoffet som har størst betydning for plantenes vegetative vekst, og det spiller også en avgjørende rolle i oppbyggingen av protein. Jordas nitrogenreserver er bygd opp av rester av planter og andre levende organismer som omdannes til humus, også kalt mold. Vanlig god jord kan inneholde bortimot 600 kg nitrogen pr. dekar, men årlig frigjøres bare i størrelsesorden én prosent til plantetilgjengelig nitrogen. Enkelte mikroorganismer kan binde nitrogen fra lufta, slik vi ser eksempel på hos belgvekstene.

Jordforhold som kan gi mangel: Den mikrobielle aktiviteten i jorda frigjør ammoniumnitrogen (NH4+) som via en forsurende prosess omdannes til nitratnitrogen (NO3-) som plantene lettere kan ta opp. Denne mikrobielle aktiviteten i jorda påvirkes av temperatur, pH, vanninnhold og C/N-forholdet. Store nedbørmengder kan vaske bort betydelige mengder nitrogen.

Symptomer: Mangel oppstår når nitrogentilførselen ikke dekker plantenes behov. Mangelsymptom viser seg ved at eldre blad blekner og gulner, og at veksten generelt blir dårlig. Bleke, gule blad kan også være mangel på jern, kalsium eller svovel, men da kommer symptomene først på yngre blad. God utnytting av tilgjengelig nitrogen avhenger av en balansert tilførsel av andre næringsstoffer. Mangel på svovel kan for eksempel hemme dannelsen av protein, og føre til opphoping av nitrat i planten.

Overskudd av nitrogen gir mørkegrønne til blågrønne planter. Modningsprosessen utsettes og plantene blir mindre frostherdige. Korn og gras utsettes for legde. Poteter og rotvekster får redusert innhold av tørrstoff, stivelse og sukker.

Gjødsling ved ekstra behov: Kalksalpeter™ er lettløselig og rasktvirkende og anbefales ved behov for ekstra tilskudd av nitrogen i veksttida. KalksalpeterTM gir også ekstra tilskudd av kalsium. Alternative nitrogengjødseltyper er SULFAN® 24-0-0 (6S) og OPTI-NSTM 27-0-0- (4S).

P-mangel i hvete

P-mangel i hvete

Fosfor (P)

Av alt bundet fosfor i jorda finnes bare mellom én prosent og én promille oppløst i jordvæska. Fosfor spiller en sentral rolle i stoffskiftet, DNA og RNA og dermed i proteindanningen. Frø og ungt cellevev i aktiv vekst inneholder derfor mye fosfor.

Jordforhold som kan gi mangel: I mineraljord med pH under 5,5, og ved svært høy pH, blir fosfor sterkt bundet til henholdsvis jern, aluminium og kalsium. pH omkring 6 er mest gunstig. Opp til 80 prosent av alt fosfor i mineraljord kan være bundet i organisk form, og først ved et C/P-forhold under 200 vil det bli frigjort fosfor.

Symptomer: Plantene trenger en jevnlig tilførsel av fosfor. Mangelsymptom kan vise seg når fosforkonsentrasjonen kommer ned i 0,1 prosent av plantens tørrstoff. Underskudd på fosfor fører til nedsatt vekst med liten over jordisk plantemasse i forhold til rotmassen. Proteindannelsen hemmes samtidig som sukkerinnholdet øker. Dette gir seg utslag i rødt og blått fargestoff, såkalt antocyanfarging av særlig eldre blad og deler av stengelen. Ellers har plantene mørk grågrønn farge.

Direkte skade av stor fosfortilgang er sjelden påvist.

Gjødsling ved ekstra behov: Kalksalpeter™ er lettløselig og rasktvirkende og anbefales ved behov for ekstra tilskudd av nitrogen i veksttida. KalksalpeterTM gir også ekstra tilskudd av kalsium. Alternative nitrogengjødseltyper er OPTI-NSTM 27-0-0- (4S) og SULFAN® 24-0-0 (6S).

  • Kaliummangel på bygg Kaliummangel på bygg
  • Kaliummangel på potet
    Acr627832890525224-26220
    Kaliummangel på potet

Kalium (K)

Kalium har en rekke funksjoner i plantene og spiller en avgjørende rolle blant annet i plantenes vannhusholdning. Ved dårlig kaliumtilgang blir plantene mindre frostherdige og korn utsettes for legde. God kaliumtilgang ser ut til å redusere angrep av mjøldogg på hvete og gulrust på bygg. Er det for stor tilgang på K+, kan plantene ta opp langt mer enn de har bruk for. Dette hemmer opptaket av andre kation, særlig Mg2+, men også Ca2+, noe som kan medvirke til graskrampe hos storfe og sau.

Jordtypenes kaliuminnhold: I mineraljord og leirjord kan kaliumreservene være store, mens organisk jord og ren torvjord inneholder lite kalium. Glimmerrike jordarter kan frigi store mengder kalium.

Symptomer: Mangelsymptom viser seg som nedsatt vekst, klorose og visne bladspisser og bladkanter, og saftspenningen i plantene avtar. Symptomene kommer først på eldre blad.

Kalsium (Ca)

Kalsiummangel på salat. Foto: Maynard

Kalsiummangel på salat. Foto: Maynard

Kalsium er et nødvendig plante næringsstoff, mens kalk er en basisk kalsium- eller kalsium/magnesiumforbindelse som forhindrer at jorda blir sur. Kalsium kan være bundet i jorda eller finnes i jordvæska som Ca2+ eller som såkalt ombyttbart Ca2+, altså den formen som plantene kan ta opp. Kalsiuminnholdet i unge planter er normalt 0,5-3,0 prosent av tørrstoffet.

Kalsiummangel kan oppstå dersom rotveksten hemmes, for eksempel på grunn av oksygenmangel eller lav temperatur i jorda. Mangelsymptomene viser seg som visne eller døde rot- og skuddspisser, først på yngre plantedeler. Kan ligne bormangel.

Magnesiummangel på potetblad

Magnesiummangel på potetblad

  • Magnesiummangel på kålrot. Foto: Ivar Aasen

    Magnesiummangel på kålrot. Foto: Ivar Aasen

  • Magnesiummangel i korn -«tigerstriper»

    Magnesiummangel i korn -«tigerstriper»

Magnesium (Mg)

Magnesium utgjør normalt 0,1-0,5 prosent av plantetørrstoffet. God kalktilstand i jorda er viktig for plantenes magnesiumforsyning. Derimot kan store konsentrasjoner av K+, Ca2+ og NH4+ hemme opp taket av magnesium på grunn av antagonisme. Både tørke og stort vanninnhold i jorda kan fremme magnesiummangel.

Svovelmangel på korn – frisk plante til venstre. Foto: Terje Strandli Knudsen

Svovelmangel på korn – frisk plante til venstre. Foto: Terje Strandli Knudsen

Svovel (S)

Svovel er et viktig makronæringsstoff og finnes i jorda som organiske og uorganiske forbindelser. Svovel utgjør normalt 0,2-0,5 prosent av tørrstoffet i plantene.

Svovelmangel gir sterk veksthemming. Mangel vises først på yngre blad som blir blekt grønne til gule. Dersom nitrogen/svovel-forholdet i korn og gras overstiger 16 /1 tyder det på for liten svoveltilførsel. Plantene har også høyt innhold av nitrat.

I regnfattige strøk kan sulfat (SO42-) hope seg opp og forårsake såkalt saltbitter jord. Svoveltilførselen fra atmosfæren er sterkt redusert og varierer fra 0,1 til mindre enn 1 kg pr. dekar og år i ulike deler av landet.

Bormangel i kålrot (vattersott). Foto: R. Evju

Bormangel i kålrot (vattersott). Foto: R. Evju

Bor (B)

Bare en liten del av det totale borinnholdet i jorda er plante tilgjengelig. Organisk bundet bor er den viktigste borkilden i dyrka jord. Bor er blant annet viktig for god frøsetting hos kløver, luserne, beter og korsblomstra vekster. Bormangel vises først i vekstpunkt og delingsvev.

  • Bormangel i gulrot - frisk plante t.v. Foto: Terje Strandli Knudsen.

    Bormangel i gulrot – frisk plante t.v. Foto: Terje Strandli Knudsen.

  • Borforgiftning i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

    Borforgiftning i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

Kobbermangel i havre (gulspissjuke). Foto: S. Ingebrigtsen

Kobbermangel i havre (gulspissjuke). Foto: S. Ingebrigtsen

Kobber (Cu)

Kobber spiller en sentral rolle i fotosyntesen, har stor betydning for frøsettingen og medvirker ved belgplantenes binding av nitrogen. Kobberinnholdet er vanligvis 2-20 milligram pr. kg plantetørrstoff. Kobber bindes sterkt til organisk materiale i jorda, og er lettest tilgjengelig ved pH 5-6.

Kobberforgiftning kan skyldes et høyt kobberinnhold i graset, men problemet kan også oppstå dersom kobber/molybden-forholdet i beitegraset er større enn 20.

  • Manganmangel på bygg. Foto: Tor Gulliksen

    Manganmangel på bygg. Foto: Tor Gulliksen

  • Manganmangel på havre (lysflekksjuke). Foto: Bjørn Tor Svoldal

    Manganmangel på havre (lysflekksjuke). Foto: Bjørn Tor Svoldal

Mangan (Mn)

Mangan er helt nødvendig blant annet for plantenes fotosyntese.

Det er ikke totalinnholdet i jorda, men den kjemiske formen mangan foreligger på som er avgjørende for plantenes manganforsyning. Jordanalyser bør vurderes sammen med opplysninger om jordart, humus innhold, dreneringsgrad og jordstruktur.

Manganmangel viser seg som klorose mellom bladnervene; i korn på nedre halvdel av 2., 3. eller seinere utvikla blad; i potet får bladene i  tillegg mørke prikker langs bladnervene. Forebygg ved å unngå for sterk kalking og ved god pakking av porøs jord.

Merk! Manganforgiftning opptrer ved lav pH og på tett jord.

Molybden (Mo)

Molybden spiller en avgjørende rolle i plantenes nitrogenomsetning, og god tilgang på molybden vil bidra til å forebygge nitratopphoping i plantene. Nødvendig innhold av molybden i plantene er mindre enn 1 milligram pr. kg tørrstoff.

Molybdenmangel på blomkål (skjeblad). Foto: Ivar Aasen

Molybdenmangel på blomkål (skjeblad). Foto: Ivar Aasen

Jernmangel i korn. Foto: Tor Gulliksen

Jernmangel i korn. Foto: Tor Gulliksen

Jern (Fe)

I jorda foreligger jern både som toverdige og treverdige ioner, Fe2+ og Fe3+, men tas hovedsakelig opp som Fe2+. Jern har mange funksjoner i plantene, blant annet i dannelsen av  klorofyll.

På næringsfattig, sur myrjord kan jernmangel forebygges ved kalking eller ved innblanding av mineraljord.

  • Sinkmangel i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

    Sinkmangel i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

  • Sinkmangel i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

    Sinkmangel i bygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

Sinkmangel i potet. Foto: Ivar Aasen

Sinkmangel i potet. Foto: Ivar Aasen

Sink (Zn)

Sink er blant annet nødvendig for plantenes dannelse av vekststoff og for omsetningen av nitrogen. Normalt er plantenes sinkinnhold 20-150 milligram pr. kg tørrstoff.

Ved sterk mangel kan bladverket behandles 2 ganger med 1-2 uker mellomrom. Sinkmangel opptrer ofte flekkvis.

Klor (Cl)

Årlig tilføres 0,15-25 kg klor pr. dekar med nedbøren. Plantene tar opp klor både gjennom røtter og blad. Klor har betydning for fotosyntesen og for plantenes saftspenning. Stort kloropptak gir ofte stort vann innhold i plantene. Jord utsatt for mangel: Svært uvanlig.

Vekstenes behov og toleranse (symptomer):

Klorbehovet er lite, men det er større enn for de fleste andre mikro næringsstoff. Mangel viser seg som visning og nedsatt vekst og kommer først til syne på yngre blad. Klorømfintlige vekster kan ta skade når konsentrasjonen av klor kommer opp i 0,5-2 prosent av tørrstoffet. Kloroverskudd fører til lavt sukkerinnhold i beter og lavt stivelsesinnhold i potet. Klorømfintlige vekster er bønner, agurk og jordbær, mens bygg, hvete, beter og kål regnes blant de mer tolerante vekstene.

Gjødseltyper:

Til klorømfintlige vekster: Fullgjødsel® 12-4-18 mikro og Fullgjødsel® 8-5-19 mikro er klorfattige. Nitrogengjødselslagene fra Yara inneholder ikke klor. Blautgjødsel fra storfe inneholder ca. 1200 gram klor pr. tonn.

  • Surjordsskade på røtter av bygg.Foto: Terje Strandli Knudsen

    Surjordsskade på røtter av bygg.Foto: Terje Strandli Knudsen

  • Manganforgiftning i toradsbygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

    Manganforgiftning i toradsbygg. Foto: Terje Strandli Knudsen

Surjordsskade

Surjordsskade kan skyldes at høy konsentrasjon av positive hydrogenion, H+, hemmer opptak av Ca2+ og Mg2+, eller at innholdet av Mn2+ og Fe2+ blir for høyt, eller at opptaket av fosfor, kalsium, magnesium og mangan hemmes. Størst betydning har likevel opptaket av aluminium (Al).

Sur jord, med pH under 5,5, inneholder mye oppløst Al3+ i jordvæska. Dette kan føre til aluminium forgiftning. Høyt innhold av organisk materiale kan til en viss grad redusere skadene. Mangel på aluminium er ikke kjent, og normalt aluminiuminnhold i plantene er rundt 200 milligram pr. kilo tørrstoff. aluminiumforgiftning viser seg først som nedsatt rotutvikling, med tykke og etterhvert brune rotspisser. Røttene blir krokete og sammenfiltret. Symptom på røttene viser seg lenge før skaden blir synlig på overjordiske plantedeler. Opptaket av kalsium og fosfor hemmes, og aluminiumforgiftning viser derfor samme symptom på bladene som fosformangel. Fordi aluminiumforgiftning skader røttene og hemmer næringsopptaket, kan en forgiftet plante ha lavere aluminiumkonsentrasjon i overjordiske plantedeler enn en plante som vokser i jord med lavt aluminiuminnhold.

Print Friendly, PDF & Email