This website requires Javascript for some parts to function propertly. Your experience may vary.

Balansert tilførsel av næringsstoff | Plantekultur
Ingen treff
Mineralgjødsel

Balansert tilførsel av næringsstoff

Balansert tilførsel av næringsstoff er viktig for å få friske planter og god avling

Eksempel på nitrongenmangel i hvete.
Nitrogenmangel i O-rute i høsthvete i sorten Ellvis. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen

Nitrogen (N)

Nitrogen regnes for å være det næringsstoffet som har størst betydning for plantenes vegetative vekst, og det spiller også en avgjørende rolle i opp­byggingen av protein.

Jordforhold som kan gi mangel:

  • Mikrobiell aktivitet i jorda frigjør ammonium (NH4+) som via en forsurende prosess omdannes til nitrat (NO3–) som plantene lettere kan ta opp.

  • Nitrat (NO3–) er utsatt for utvasking og også for tap til luft ved denitrifikasjon.

  • God drenering og forebygging av pakkeskader gir mindre risiko for denitrifikasjon.

Symptomer:

  • Mangel viser seg ved at eldre blad blekner og gulner (i motsetning til f.eks. svovelmangel der de yngste bladene først gulner).

  • God utnytting av nitrogen avhenger av en balansert tilførsel av andre næringsstoffer.

  • Overskudd av nitrogen gir mørkegrønne til blågrønne planter og kan f.eks. øke risiko for legde.

Gjødsling ved ekstra behov: 

  • YaraLiva® Kalksalpeter™ er lettløselig og rasktvirkende og anbefales særlig på områder som har vært utsatt for drukning.

  • YaraBela® OPTI NS™ 27-0-0 (4S) og YaraBela® SULFAN® 24-0-0 (6S) anbefales til planlagt delgjødsling.

P-mangel i potet i sorten Innovator. Foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen.
P-mangel i potet

Fosfor (P)

Fosfor spiller en sentral rolle i stoffskiftet, DNA og RNA og dermed i proteindanningen. Frø og ungt cellevev i aktiv vekst inneholder derfor mye fosfor.

Jordforhold som kan gi mangel:

I mineraljord med pH under 5,5, og ved svært høy pH, blir fosfor sterkt bundet til henholdsvis jern, aluminium og kalsium. pH omkring 6,0 – 6,5 er mest gunstig.

Symptomer:

  • Mangel på fosfor fører til nedsatt vekst med liten overjordisk plantemasse i forhold til rotmasse.

  • Proteindannelsen hemmes og sukkerinnholdet øker, noe som fører til rødblå farge (antocyanfarging) av særlig eldre blad og deler av stengelen.

  • Direkte skade av stor fosfortilgang er sjelden påvist.

Gjødsling ved ekstra behov: 

Ved ekstra stort fosforbehov kan OPTI-P™ 0-20-0, OPTI-PK™ 0-11-21 eller OPTI-START™
12-23-0 være aktuelle.

Kalium (K)

Kalium har en rekke funksjoner i plantene og spiller en avgjørende rolle blant annet i plantenes vannhusholdning. Ved dårlig kaliumtilgang blir plantene mindre frostherdige og korn utsettes for legde. Er det for stor tilgang på K+, kan plantene ta opp langt mer enn de har bruk for. Dette hemmer opptaket av andre kation, særlig Mg2+, men også Ca2+, noe som kan medvirke til graskrampe hos storfe og sau.

Kaliummangel på bygg og potet.

Jordtypenes kaliuminnhold:

I mineraljord og leirjord kan kaliumreservene være store, mens organisk jord og ren torvjord inneholder lite kalium. Glimmerrike jordarter kan frigi store mengder kalium.

Symptomer:

Mangelsymptom viser seg som nedsatt vekst, klorose og visne bladspisser og bladkanter, og saftspenningen i plantene avtar. Symptomene kommer først på eldre blad.

Kalsium (Ca)

Kalsium er et nødvendig plantenæringsstoff, mens kalk er en basisk kalsi­um­ eller kalsium/magnesiumforbindelse som forhindrer at jorda blir sur. Kalsiummangel kan oppstå dersom rotveksten hemmes, for eksempel på grunn av oksygenmangel eller lav temperatur i jorda. Mangelsymptomene viser seg som visne eller døde rot­ og skuddspisser, først på yngre plante­ deler. Kan ligne bormangel.

Kalsiummangel.
Kalsiummangel på salat. Foto: Maynard

Magnesium (Mg)

God kalktilstand i jorda er viktig for plantenes magnesiumforsyning. Derimot kan store konsentrasjoner av K+, Ca2+ og NH4+ hemme opptaket av magnesium på grunn av antagonisme. Både tørke og stort vanninnhold i jorda kan fremme magnesiummangel.

Magnesiummangel på potetblad.
Magnesiummangel på potetblad. Foto: Ivar Aasen
Magnesiummangel på kålrot.
Magnesiummangel på kålrot. Foto: Ivar Aasen

Svovel (S)

Svovelmangel, gress.

Svovel er et viktig makronæringsstoff og finnes i jorda som organiske og uorganiske forbindelser. Svovelmangel gir sterk veksthemming. Mangel vises først på yngre blad som blir blekt grønne til gule. Svoveltilførselen fra atmosfæren er sterkt redusert og varierer fra 0,1 til mindre enn 1 kg pr. dekar og år i ulike deler av landet.

Bor (B)

Bare en liten del av det totale borinnholdet i jorda er plantetilgjengelig. Organisk bundet bor er den viktigste borkilden i dyrka jord. Bor er blant annet viktig for god frøsetting hos kløver, luserne, beter og korsblomstra vekster. Bormangel vises først i vekstpunkt og delingsvev. Bor er utsatt for utvasking ved store nedbørsmengder. Norsk jordsmonn har ofte lavt innhold av bor.

Eksempler på bormangel.
Bormangel i gulrot - frisk plante t.v.,borforgiftning i bygg, og bormangel i kålrot (vattersott).

Kobber (Cu)

Kobber spiller en sentral rolle i fotosyntesen, har stor betydning for frøsettingen og medvirker ved belgplantenes binding av nitrogen. Kobber bindes sterkt til organisk materiale i jorda, og er lettest tilgjengelig ved pH 5-6. Kobberforgiftning kan skyldes et høyt kobberinnhold i graset, men problemer kan også oppstå dersom kobber/molybden-forholdet i beitegraset er større enn 20.

Eksempler på kobbermangel.
Kobbermangel i bygg (gulspissjuke) t.v., kobbermangel i hvete t.h.

Mangan (Mn)

Mangan er helt nødvendig blant annet for plantenes fotosyntese. Det er ikke totalinnholdet i jorda, men den kjemiske formen mangan foreligger på som er avgjørende for plantenes manganforsyning. Jordanalyser bør vurderes sammen med opplysninger om jordart, humusinnhold, dreneringsgrad og jordstruktur. Stort porevolum og luftig jord forsterker manganmangelen. Kjørespor framkommer som grønne spor i en ellers manganmangelprega åker. Manganmangel viser seg som klorose og etterhvert brune nekrotiske flekker mellom bladnervene; i korn på nedre halvdel av 2., 3. eller seinere utvikla blad; i potet får bladene i tillegg mørke prikker langs bladnervene. Forebygg ved å unngå for sterk kalking og ved god pakking av porøs jord.

Merk! Manganforgiftning opptrer ved lav pH og på tett jord.

Eksempler på manganmangel.
Manganmangel på havre (gråflekk- eller lysflekk- sjuke) t.v., manganmangel i bygg t.h.

Molybden (Mo)

Molybden spiller en avgjø­rende rolle i plantenes nitrogenomsetning, og god tilgang på molybden vil bidra til å forebygge nitratopphoping i plante­ne. Nødvendig innhold av molybden i plantene er mindre enn 1 milligram pr. kg tørrstoff.

Eksempler på molybdenmangel.
Molybdenmangel på blomkål (skjeblad) t.v., molybdenmangel i bygg t.h.

Jern (Fe)

Jern har mange funk­sjoner i plantene, blant annet i dannelsen av klorofyll. På næringsfat­tig, sur myrjord kan jern­ mangel forebygges ved kalking eller ved innblan­ding av mineraljord.

Eksempler på jernmangel.
Jernmangel i korn t.v., sinkmangel i bygg t.h.

Sink (Zn)

Sink er blant annet nødvendig for plantenes dannelse av vekststoff og for omsetningen av nitrogen. Ved sterk mangel kan bladverket behandles 2 ganger med 1-­2 uker mellomrom. Sinkmangel opptrer ofte flekkvis.

Eksempel på sinkmangel.
Sinkmangel i potet.

Klor (Cl)

Klor har betydning for fotosyntesen og for plantenes saftspenning. Stort kloropptak gir ofte stort vanninnhold i plantene. Jord utsatt for mangel: Svært uvanlig.

Vekstenes behov og toleranse (symptomer)

Mangel viser seg som visning og nedsatt vekst og kommer først til syne på yngre blad. Klorømfintlige vekster kan ta skade når konsentrasjonen av klor kommer opp i 0,5-­2 prosent av tørrstoffet. Kloroverskudd fører til lavt sukkerinnhold i beter og lavt stivelsesinnhold i potet. Klorømfintlige vekster er bønner, agurk og jordbær, mens bygg, hvete, beter og kål regnes blant de mer tolerante vekstene.

Gjødseltyper

Til klorømfintlige vekster: Fullgjødsel® 12-4-18 mikro og Fullgjødsel® 8-5-19 mikro er klorfattige. Nitrogengjødselslagene fra Yara inneholder ikke klor. Blautgjødsel fra storfe inneholder ca. 1200 gram klor pr. tonn.

Surjordsskade

Surjordsskade kan skyldes at høy konsentrasjon av positive hydrogenion, H+, hemmer opptak av Ca2+ og Mg2+, at innholdet av Mn2+ og Fe2+ blir for høyt, eller at opptaket av fosfor, kalsium og magnesium hemmes. Størst betydning har likevel opptaket av aluminium (Al).

Eksempel på surjordsskade.
Surjordsskade på røtter av bygg t.v., manganforgiftning - surjordskade bygg.

Sur jord, med pH under 5,5 inneholder mye oppløst Al3+ i jordvæska. Dette kan føre til aluminiumforgiftning. Høyt innhold av organisk materiale kan til en viss grad redusere skadene. Aluminiumforgiftning viser seg først som nedsatt rotutvikling, med tykke og etterhvert brune rotspisser. Røttene blir krokete og sammenfiltret. Symptom på røttene viser seg lenge før skaden blir synlig på overjordiske plantedeler. Opptaket av kalsium og fosfor hemmes, og aluminiumforgiftning viser derfor samme symptom på bladene som fosformangel.

Fordi aluminiumforgiftning skader røttene og hemmer næringsopptaket, kan en forgiftet plante ha lavere aluminiumkonsentrasjon i overjordiske plantedeler enn en plante som vokser i jord med lavt aluminiuminnhold.