This website requires Javascript for some parts to function propertly. Your experience may vary.

Resistens | Plantekultur

Plantekulturhåndboka

Ingen treff

Resistens

Resistens mot ugrasmidler

I flere år har det vært en utbredt anvendelse av ugrasmidler som tilhører den kjemiske gruppen sulfonylurea (SU-preparater) som Harmony Plus SX, Harmony 50 SX, Hussar Plus OD, Atlantis OD, Attribut Twin (sampack av Attribut SG 70 og Hussar OD), Gratil WG, Titus, CDQ SX, Tripali og Broadway Star.

I tillegg finnes flere generiske preparater, samt flere SU-preparater som er under utprøving. Preparatene har forskjellige virke og bruksområder.
Noen er bredspektra som CDQ SX, Attribut Twin, Harmony Plus SX, Tripali, Broadway Star og Hussar Plus OD. Andre er smalspektra og anvendes mer som spesialløsninger, som Atlantis OD og Gratil WG.

Preparatgruppen i sin helhet har en sikker og god virkning mot en rekke ugrasarter og anvendes i korn, eng/grasmark og potet. En annen viktig årsak til at disse preparatene har fått så stor markedsandel er den lave doseringa, som gir en unik brukervennlighet når store arealer skal behandles. Dette har ført til noe ensidig bruk av disse ugrasmidlene som igjen har ført til resistensutvikling mot enkelte ugrasarter som vassarve, stivdylle, linbendel, balderbrå, dåarter, hønsegras og linbendel.

SU-midlenes virkningsmekanisme er relativt enkel ved at de hindrer produksjon av enkelte aminosyrer i de plantene som er intolerante mot aktivstoffet. Når ugrasmidler med samme virkningsmekanisme er brukt gjentatte ganger over flere år i samme felt, kan seleksjon av resistente biotyper finne sted. Disse kan oppformere seg, og bli dominerende.

En ugrasart anses resistent mot et ugrasmiddel dersom det overlever en riktig behandling med anbefalt dose som bør ha drept den. Utvikling av resistens hos en ugrasart kan unngås eller forsinkes ved veksling (eller tankblanding) med egnede produkter som har en annen virkningsmekanisme. Dyrkingspraksis (f. eks. pløying, utsatt såtid) er også effektive verktøy som skal brukes i forbindelse med kjemiske verktøy for å forebygge resistens.

Om en ugrasart er resistent mot et sulfonylureamiddel fra HRAC gruppe 2(B), er det ofte kryssresistent mot andre middel med samme virkningsmekanisme. Resistens mot preparat tilhørende sulfonylureagruppen er kjent hos tilfeller av flere ugrasarter i Norge, som nevnt over.

Utvikling av resistens kan unngås ved å skifte mellom preparater med forskjellig virkemåte, men med effektiv virkning overfor ugrasarten, eller ved å sprøyte ut en tankblanding av disse to preparatene.
Derfor skal preparater fra ulike middelgrupper og/eller alternative ikke kjemiske bekjempelsesmetoder alltid inngå i bekjempelsesprogrammet. Det bør brukes ALS-hemmere i maksimalt 2 av 3 år. Det tredje året bør en skifte til et annet preparat med annen virkningsmekanisme.

For å begrense omfanget av resi­stensutviklingen anbefaler vi å veksle med preparater med annen virkningsmekanisme. De eneste bredspektra preparatene som gir fullgod resistensstrategi i korn er Ariane S og Mustang Forte. En annen viktig resistensstrategi er å tankblande med Pixxaro EC, Starane XL, Tomahawk 200 eller Duplosan Meko, der det er mulig og aktuelt, i forhold til kultur og ugrasflora.

Se våre virkningstabeller, blandetabeller, omtale av plantevernmidler og les alltid etikettene før bruk.

Resistens mot soppmidler

For å hindre eller utsette resistensutvikling mot strobilurinholdige preparater er det foreslått enkelte tiltak for å reduserer risikoen for at soppsykdommene utvikler resistens overfor soppmiddelet.

Generelt anbefales det å ta følgende forholdsregler for å redusere risikoen for resistens:

  1. Maksimalt 2 behandlinger med strobilurinholdige preparater pr. sesong. Preparater som er i markedet med aktivstoff i denne kjemiske gruppen er Amistar, Balaya, Cabrio Duo, Comet Pro, Delaro, Pictor Active og Signum.

  2. Bruk strobilurinholdige preparater forebyggende eller så tidlig som mulig i infeksjonsforløpet. Samme strategi gjelder for de nye soppmidlene tilhørende annen kjemisk gruppe, som går under betegnelsen SDHI. Dette er Signum, Pictor Active, Aviator Xpro, Ascra Xpro, Elatus Plus, Elatus Era og Propulse (Siltra Xpro er ikke tatt inn i Norgesfôr sitt sortiment).

  3. Bland rene strobiluriner med midler som har en annen virkningsmekanisme (eks. triazoler) og som er effektive mot de relevante soppsykdommene. Eks. på triazoler er Proline, og brukes som blandingspartner i en resistensstrategi.

    Balaya, Delaro, Signum og Cabrio Duo er ferdigformulering av to aktivstoffer med forskjellige virkningsmekanismer og oppfyller derfor dette kravet.

  4. I gruppen SDHI er det nå åtte preparater. Signum har vært i markedet noen år og er godkjent i en rekke bær og grønnsaksvekster. Aviator Xpro var det første SDHI preparatet som ble godkjent i korn og har også vært i markedet noen år.

    Andre kjemiske preparater i denne gruppen er Ascra Xpro, Elatus Plus, Elatus Era, Pictor Active og Propulse. I likhet med Aviator Xpro har også Elatus Era, Pictor Active og Propulse to aktive stoffer med forskjellig virkningsmekanisme og oppfyller kravet til resistensforebyggende strategi.

    Elatus Plus er en ren SDHI og skal alltid blandes med et annet preparat fra en annen kjemisk gruppe, f. eks. Proline, Delaro, Balaya eller Amistar/Comet Pro.

  5. Bruk doseringer (både av strobilurin og blandingspartner), som gir en effektiv bekjempelse.
    Se preparatomtale, etikett og anbefaling fra rådgivningstjenesten.

Valg av dose ved soppbehandling

Redusert dose krever behandling ved begynnende angrep, dvs. så snart de første symptomene vises. Mindre resistente sorter krever tidligere behandling enn sterkere og mer resistente sorter. Virkningstida er avhengig av angrepsgrad og videre smittepress etter behandling. Redusert dose på et tidlig angrep kan ha lengre virkningstid enn full dose på sent angrep. Behov for gjentatt bekjempelse øker ved bruk av redusert dose.

NB! Det må skilles mellom sorter som er resistente mot soppsykdom og soppsykdom som er resistent mot plantevernmiddel!

Valg av dose ved bekjempelse av skadedyr

Valg av dose er avhengig av skadeinsektenes populasjon og utviklingsstadium (både på kulturvekst og skadegjører), og hvilke skadeinsekter det er snakk om. Redusert dose kan brukes mot enkelte skadeinsekter på et tidlig stadium. Eksempler på dette kan være bladminérflue, kornbladlus og glansbille.

Valg av dose ved vekstregulering

Les etikett-tekst grundig og vurder vekst­forholdene. Fastsett dose etter vekstforhold, plantebestand og faren for legde.
Se doseringstilpasning i våre sprøyteplaner.

Blanding av preparater

Blanding av preparater kan gi synergieffekt, og muligheter til redusert dose. Studer etikettene og sprøyt ut straks blandingen er ferdig.
Blanding av sopp eller skadedyrmiddel med et vekstreguleringsmiddel, vil redusere dosen av vekstregulering med 20–30 %.