Fôrgras
Timotei
Dette er vår viktigste grasart. Timotei er robust og anvendelig, og kan dyrkes over hele landet. Timotei kan fint brukes i renbestand, men tradisjonelt inngår den i frøblandinger sammen med andre arter. Den er imidliertid ikke varig med intensiv drift som ved tidlige og ofte slåtter.
Såmengde renbestand: 2,0 - 2,5 kg/daa
Noreng:
En svært vinterherdig sort som gir god avling. Den er mest aktuell i Nord-Norge og utsatte fjellstrøk. Gjenvekstevnen er begrenset.
Lidar:
En vintersterk sort som gir stor avling med god kvalitet. Den har omtrent lik gjenvekstevne som Grindstad. Selges som renfrø i kun økologisk.
Grindstad:
En yterik og robust sort. Hovedsort i hele Sør- og deler av Midt Norge. Grindstad har svært god gjenvekstevne med stor stråandel.
Selges som renfrø i kun økologisk.
Liljeros:
En yterik sort med egenskaper mye lik Grindstad. Liljeros har i NIBIO- forsøk gjort det best i prøving blant markedssortene både i lavereliggende- og høyereliggende områder i Sør-Norge. I Graminor’s egne felt viser sorten spesielt gode avlingsresultater på Sør- og Vestlandet. Sorten inngår i flere av blandingene og har erstattet renfrøsalg av både Lidar og Grindstad.
Varg:
En vintersterk sort som i forsøk har vært på nivå med Lidar og Grindstad i avling og kvalitet i både Sør- og Nord Norge. Den kan bli en erstatter for Lidar, og har i enkelt år vært brukt i Strand nr. 9.
Engsvingel
Denne hardføre, middels slitesterke og varige grasarten kan benyttes over hele landet. Engsvingel er et bladgras og inngår med mindre andel (+/-20%) i et bredt utvalg frøblandinger til både slått og beite. Gjenveksten er betydelig raskere og arten tåler hyppigere slått og beite bedre enn timotei.
Såmengde renbestand: 2,0-3,0 kg/daa
Fure:
Faset ut, blitt erstattet av Vestar. Kun nå i økologiske blandinger. Selges også som økologisk.
Vestar:
En vintersterk sørlig sort. Den har bedre avling og overvintring enn Fure.
Vinjar:
En vintersterk sort for Nord-Norge og fjellbygdene. Den har bedre avling og overvintring enn Norild som nå er faset ut. Selges også som økologisk.
Engrapp
Engrapp bør være med i ulike kombinasjoner frøblandinger av eng til slått og beite. Engrapp etableres seint, men er svært varig og er best egnet i engomløp på mer enn to til tre år. Eng som skal ligge utover tre år, bør inneholde engrapp.
Såmengde renbestand: 1,0-1,5 kg/daa
Knut:
En hardfør norsk sort som har gitt gode resultater i forsøk og praksis.
Monopoly:
En vintersterk nederlandsk sort, som frøavles i Norge, og har vist sin styrke i norske enger. Den gir gode avlinger av fin kvalitet. Er ikke lenger i produksjon og fases dermed ut.
Oxford:
En vintersterk, nederlandsk sort, som gir stor avling med god kvalitet. Den brukes som supplering til Knut og Monopoly.
Bladfaks
Bladfaks har sin styrke i et kraftig rotsystem som gjør arten tørkesterk. Den krever opplendt, kalkrik jord og bruker litt tid på å etablere seg. Den kommer best til sin rett i langvarig eng. Bladfaks er først og fremst egnet til ensilering. Den bør høstes tidlig for å oppnå god fôrverdi. Såing sammen med timotei bidrar til god avling fra første engår. Bladfaksenga bør ikke vårbeites. Frøkvaliteten med mye lett frø kan variere med ulike frøår, slik at såing av bladfaks enkelte år kan være en utfordring. Det er vanskelig å frøavle bladfaks, og tilgangen kan være begrenset.
Såmengde renbestand: 4,0-5,0 kg/daa
Leif:
En sort med god overvintringsevne med høyt avlingspotensiale.
Hundegras
Med god tilgang på næringsstoffer og vann gir hundegras store avlinger, og med sine dyptgående røtter greier den tørkeperioder relativt godt. Hundegras bør høstes hyppig og tidlig for å opprettholde god kvalitet. Hundegraset starter veksten tidlig om våren, og er aktuell for de som ønsker tidlig beite/slått. Eng til ensilering med minst tre slåtter er det vanlige formålet. I utsatte strøk kan hundegraset gå lettere ut enn timotei. Arten er utsatt for bladflekksykdommer.
Såmengde renbestand: 2,5-3,5 kg/daa.
Laban:
Hovedsorten i markedet. Laban har erstattet Frisk og er bedre i overvintring og avling.
Strandrør
Strandrør er særlig godt egnet på myrjord. Det kraftige rotsystemet gjør at bæreevnen øker. Strandrør benyttes vesentlig til ensilering. Såing på godt opptørket jord, og innblanding av noe timotei i såfrøet, bidrar til god etablering. Strandrør kan gi store avlinger, men må høstes tidlig for å unngå trevlete og lite smakelig fôr. Det er vanskelig å frøavle strandrør, og tilgangen kan være begrenset. Strandsvingel kan derfor være en god erstatter.
Såmengde renbestand: 2,0-3,0 kg/daa.
Lara:
Den eneste sorten på markedet. Den gir svært stor avling og har god overvintringsevne.
Rødsvingel
Rødsvingel er en vinterherdig og nøysom art som vokser over hele landet. Den konkurrerer godt under tørre forhold og på mindre næringsrik jord. Arten er ikke den mest smakfulle, men den finnes i eldre eng, kulturbeiter eller i typiske skogsbeiter. Den inngår i vår artsrike blanding Strand nr. 5. I tillegg selges den som renfrø, og brukes mest innen grøntanlegg.
Såmengde renbestand: 1,5-2,0 kg/daa
Leik og Frigg:
Dette er vintersterke og varige sorter, som er mest benyttet til ekstensive grasarealer.
Engkvein
Engkvein er et bladrikt, småvokst, varig og vintersterkt gras som kan dyrkes over hele landet. Arten stiller små krav til jord og næringstilstand, og er mest aktuell til beite på karrige områder. Den inngår i Strand nr. 5 og nr. 7, og selges i tillegg som renfrø. Den benyttes hovedsakelig i ulike blandinger til plen og grøntanlegg.
Såmengde renbestand: 0,3-0,5 kg/daa
Leikvin:
Opprinnelig en vintersterk slått- og beitesort som brukes mest i naturblandinger, og blandinger til ekstensive grasarealer.
Leirin:
En vintersterk sort som gir en tett bestand og et tett grasdekke. Den brukes mest til plen og ekstensive grasarealer.
Strandsvingel
Strandsvingel er kjent fra utlandet som et tidlig og svært høytytende gras med stor toleranse til både tørke og oversvømmelser, men med en lavere fôrverdi enn raigras. Nyere sorter er imidlertid utviklet med senere skyting og bedre fordøyelighet. Flere av disse er bedre enn både engsvingel og timotei i kvalitet og utvikling. De har noe sein etablering, men gjenvekstevnen er stor. Strandsvingel anvendes vesentlig til slått og bør høstes hyppig og tidlig for å få god kvalitet og utnytte avlingspotensialet i arten.
Såmengde renbestand: 2,5-3,0 kg/daa
Swaj:
En svensk, yterik og vintersterk sort i norske og svenske forsøk. Den ligner raisvingel Hykor, men er mer mykbladet.
Barolex:
En nederlandsk sort i markedet, ligner Swaj, men er enda mer mykbladet (soft leaf-typen). Sorten selges som renfrø og brukes kun i spesialblandinger.
Kora:
En dansk, svært yterik og vintersterk sort i norske forsøk. Den er vekstvillig, grov og bredbladet. Forsøk utført i Sveits viser at sorten har høy fordøyelighet.
Tower:
En dansk, sein, yterik og mykbladet sort.
Fojtan:
En dansk, sein, strandsvingeltype innen krysningsarten raisvingel. Se omtale under raisvingel.
Hykor:
En strandsvingeltype innen krysningsarten raisvingel. Se omtale under raisvingel.
Flerårig raigras
Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år er som regel vellykket. Selv med litt dårlig bestand etter vinteren og en redusert førsteslått, tar den fort igjen det forsømte i andre og tredje slåtten. Robuste norske sorter gjør imidlertid arten mer aktuell for innlandet, og særlig som innslag i frøblanding. Flerårig raigras har blitt mer og mer aktuelt til reparasjon- og vedlikeholdssåing i hele landet. Arten deles inn i diploide- og tetraploide sorter. Tetraploide (4n) sorter gir ofte større vegetativ vekst (bladmasse) enn diploide (2n) sorter. Tetraploide sorter kan også være sterkere mot overvintringssopp, men tåler til gjengjeld mindre frost. Diploide sorter gir tettere bestand og er bedre egnet til beiting. Det må imidlertid understrekes at det er store sortsforskjeller og variasjoner innen de ulike gruppene (ploidinivå).
Såmengde renbestand: 3,0-4,0 kg/daa
Figgjo, 4n:
En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne.
Trygve, 4n:
En yterik og halvtidlig norsk sort. Den er tetraploid med relativ god overvintringsevne og bedre enn Figgjo i ikke typiske raigrasområder.
Calibra, 4n:
En yterik, halvtidlig dansk sort. Den er tetraploid med middels god overvintringsevne.
SW Birger, 4n:
En yterik, halvtidlig svensk sort. Den er tetraploid og vintersterk som Figgjo.
Selges også som økologisk.
Barpasto, 4n:
En tettvokst, yterik, sein nederlandsk sort. Den er tetraploid, går godt på alle jordarter og overvintring som Calibra. Brukes kun i blandinger.
Indicus 1 og Valmiron, 2n:
Begge er svært yterike, danske sorter. De er diploid og brukes kun i blandinger. Valmiron regnes som seinere enn Indicus 1, men Indicus 1 har bedre overvintringsevne.
Mara,2n:
En sein nederlandsk sort. Den er diploid og tettvokst med god overvintring. Brukes kun i blandinger.
Fagerlin, 2n:
En yterik, halvtidlig norsk sort. Den er diploid med en relativt god overvintringsevne. Den brukes som Valmiron og Mara og er kun i blandinger.
Italiensk raigras
Et toårig (vinterettårig) gras som brukes som ettårig på grunn av dårlig overvintringsevne. Det har moderat tilvekst etter såing, men har svært god gjenvekst utover sommeren og høsten. Veksttid er 50-60 dager, og normalavling er på 600 FEm/daa. Det setter begrenset med frøstengler i såingsåret og kvaliteten beholdes dermed lengre enn det som er tilfellet med westerwoldsk raigras. God fortørking kreves dersom italiensk raigras skal ensileres. Et godt alternativ er å blande italiensk og westerwoldsk raigras, slik at andelen struktur øker (Strand nr. 46). Det italienske raigraset setter pris på næringsrik jord med god vanntilgang. Tidlig pussing etter etablering fremmer busking, konkurranseevne mot ugras og avling.
Såmengde renbestand: 3,0-4,0 kg/daa
Fabio:
En yterik sort med stråandel på 10-15 %. Selges også som økologisk renfrø.
Barpluto:
En bladrik sort med en svært lav stråandel (ca. 5 %). Sorten beholder høy fôrkvalitet over et langt tidsrom og inngår i flere grønnfôrblandinger. Den er aktuell som underkultur og til beite.
Westerwoldsk raigras
Et ettårig gras som etablerer seg raskt om våren. Normal høstetid er etter 45-50 dager og normalavling er på 600 FEm/daa. Det vil etter 55-60 vekstdøgn sette mange frøstengler og kvaliteten synker derfor raskt etter skyting. Høstet på rett tidspunkt, er det westerwoldske raigraset svært verdifullt til ensilering. Det setter pris på næringsrik jord med god vanntilgang. Tidlig pussing etter etablering fremmer busking, konkurranseevne mot ugras og avling.
Såmengde renbestand: 3,0-4,0 kg/daa
Bartigra:
En populær sort i Norge. Den er middels tidlig, har rask etablering, gir stor avling og god tilvekst.
Pollanum:
En tidlig sort med rask etablering. Den gir stor avling, spesielt i første slått.
Selges kun som økologisk.
Caremo:
Mye lik Bartigra, men er seinere i utvikling.
Libonus:
En tidlig sort med rask tilvekst og høy avling.
Raisvingel og hybridraigras
Raisvingel er et flerårig gras og en kryssing av ulike typer raigras og svingeltyper. Målet er å oppnå raigraset sin kvalitet og svingelens overvintringsevne. I markedet finnes det både raigrastyper og svingeltyper (strandsvingel). Raisvingel, spesielt svingeltyper, kan være tyngre å etablere enn raigras, og er best egnet til ensilering, men beitetyper finnes.
Hybridraigras er en artskryssing mellom italiensk raigras og flerårig raigras. Resultatet blir kryssinger som gir gode avlinger med god fôrkvalitet, men overvintringsevnen kan bli redusert.
Såmengde renbestand: 3,0-4,0 kg/daa
Hykor:
En tidlig strandsvingeltype med relativ god overvintringsevne, som starter veksten raskt om våren. Sorten har stor gjenvekstevne etter slått og både tre og fire slåtter er oppnåelig. Den må høstes tidlig for å opprettholde kvaliteten. Arten er stivbladet.
Fojtan:
En mellomsen strandsvingeltype som skyter fire-seks dager senere enn Hykor. Det er en robust sort med høyt avlingspotensiale, kombinert med relativ god varighet, tørkeresistens og toleranse overfor periodiske over- svømmelser. Sorten er også egnet til beiting. Den brukes kun i blandinger.
Storm:
Et hybridraigras med høyt avlingspotensiale. Den har moderat overvintringsevne. Storm brukes noe i frøblandinger som er egnet for kystnære, milde strøk. Den er kun i blandinger.
