Kløver og luserne

Rødkløver

Rødkløver inngår i mange frøblandinger med en mindre andel. Den fikserer nitrogen og tilfører ekstra protein og mineraler i grovfôret. Den trives best på jord i god hevd. En andel på 20-30 % kløver i grovfôret hever kvaliteten betydelig med tanke på smakelighet og innhold av næringsstoffer. Rødkløver går fort ut etter to år, ved sterk N-gjødsling, sein slått og beiting. Arten er følsom for pakkeskader. Det er god tilgang av rødkløver i 2023.

Såmengde renbestand: 1,0-2,0 kg/daa

Lars:
En norsk tetraploid sort, med størst avling og best vinterherdighet blant markedssortene. Den er vanskelig og frøavle og brukes derfor kun i spesialblandinger.

Gandalf:
En norsk diploid sort med klart bedre overvintring og avling enn tidligere brukte Lea. Selges også som økologisk.

Alsikekløver

Alsikekløver gir ikke like stor avling som rødkløver. Den slår imidlertid ofte bedre til på noe rålendt jord, og takler jord med lav pH bedre enn rødkløver. Tidligere ønsket flere denne kløveren i eng til høy. Alsikekløver har tynne, bladrike stengler som beholder en frisk grønn farge også etter tørking.

Såmengde renbestand: 1,0-1,5 kg/daa

Frida:
En svensk, sort med god vinterherdighet, som kan anbefales over hele landet.

Hvitkløver

Hvitkløver er et verdifullt innslag i alle frøblandinger til beite. Forsøk viser også positive resultater med innslag av hvitkløver i frøblandinger beregnet for ensilering.

Såmengde renbestand: 1,0-1,5 kg/daa

SW Hebe:
En svensk høytvoksende sort. Svært lik Milkanova, Silvester og Liflex. Sorten passer best i lavlandet. Den brukes som supplering til de norske sortene. Selges kun som økologisk.

Edith:
En svensk, høytvoksende sort. Den likner Hebe, men har bedre overvintringsevne og avling. Selges også som økologisk.

Silvester:
En dansk høytvoksende sort som ligner mye på Edith. Den brukes kun i blandinger.

Brianna:
En ny dansk, høytvoksende sort med ekstra store blad. Sorten har opprett vekst og stor evne til å konkurrere med høytvoksende gras og passer godt til slått. Den brukes kun i utvalgte blandinger, som Strand nr. 22.

Liflex:
En nederlandsk, høytvoksende sort. Den er svært lik Hebe og brukes som supplering til denne og de norske. Den brukes kun i blandinger.

Norstar:
En norsk lavtvoksende, småbladete og vintersterk sort. Tilgangen er begrenset.

Litago:
En norsk, høyvokst sort med god overvintringsevne og stort avlingspotensiale. Den er svært vanskelig å frøavle, og tilgangen er begrenset.

Rivendel:
En småvokst, dansk sort som passer best til underkultur og fangvekst.

Luserne

Luserne trives best under klimatisk gode forhold i Sør-Norge, på jord i god hevd med pH godt over 6 (helst >6,5), og gjerne i de dypere jordlag. Den tåler imidlertid ikke lange perioder med isdekke eller vann. Luserne har et svært dyptgående rotsystem og er tørkesterk når den først er etablert, men må ha god tid mellom hver slått for å samle opplagsnæring. Luserne er aktuell i renbestand eller i 15-20 % blanding med andre arter. Arten fikserer nitrogen fra lufta, og frøet bør smittes med en bakteriekultur før såing hvis det er lenge siden den har vært dyrket.

Såmengde renbestand: 2,0-3,0 kg/daa

Creno:
En stor sort i Nord Europa. Den har gjort det bra i svenske forsøk og er mer vinterherdig enn tidligere brukte SW Nexus. Kun i blanding.

Mezzo:
En forholdsvis vintersterk sort på linje med Creno. Sorten er stråstiv og den gir stor avling med høyt proteininnhold. Den er ferdig smittet.