Krav om autorisasjon, avgifter, IPV, verneregler m.m.

Krav om autorisasjon

Ved yrkesmessig bruk av plantevernmidler er det i
"Forskrift om plantevernmidler § 8 " og "Krav om autorisasjon for plantevernmidler § 14" et krav om at autorisasjonsbevis fremlegges av alle som skal kjøpe eller bruke plantevernmidler.
Krav om rapportering
Et krav om at autorisasjonsbevis skal fremlegges av alle som skal kjøpe eller bruke plantevernmidler.

I praksis fungerer dette på denne måten:

Plantevernmidler kan bestilles pr. telefon, mail og lignende under forutsetning at forhandler har kopi av autorisasjonsbeviset.
Kan den som har autorisasjonsbevis sende en annen person med fullmakt for å kjøpe yrkespreparater?
Ja, dersom vedkommende har med fullmakt, egen legitimasjon og fullmaktshavers legitimasjon er det greit å hente plantevernmidler hos forhandler.

Fullmakten skal inneholde:
Dato
Utsalgssted
Preparatets navn og mengde.
Mer info finnes i "Veileder til forskrift om plantevernmidler".

Hobbypreparater

Unntatt fra dette er pakninger som er merket med
”Tillatt brukt i småhager etc.” (”Forskrift om plantevernmidler, § 24”) og disse midlene finnes i to grupper:

Konsentrert form
Ferdig utblandet (er da i tillegg merket “Klar til bruk” KTB)

Hobbypreparater av typen “Klar til bruk” kan selges fritt, mens konsentrerte hobbypreparater kun må selges av godkjente forhandlere. Konsentrerte produkter må oppbevares i godkjente skap, mens KTB-produkter kan stå framme i butikklokalet.

Avgifter på plantevernmidler

Avgiftene er individuelt for hvert enkelt produkt og blir beregnet utfra en normert arealdose (NAD). Basisavgiften er satt til kr. 2,50 pr. daa. som en miljøavgift. Avgiften er av fiskal karakter og går rett inn i Statskassa.

Preparatene er klassifisert i 7 avgiftsklasser, hvor de 5 første er til yrkesmessig bruk og de 2 siste er til hobbypreparater. Klassifiseringen er ment å gi uttrykk for den risiko for helse og miljø som er forbundet ved bruk. Avgiftssystemet er et element i innføring av ”grønne skatter.”

Avgiftssatsene er politisk bestemt og vedtas av Stortinget som en del av statsbudsjettet.

Preparatenes avgiftsklasse finnes under omtale av hvert enkelt plantevernmiddel.

Lover

Godkjenning og bruk er i hovedsak regulert gjennom Matloven, "Forskrift om plantevernmidler".

Forskrifter

Etiketten skal betraktes som en forskrift. Alle preparatetiketter skal være merket etter gjeldene merkeforskrifter, som også inkluderer miljømerking, se også "Klassifisering og merking i CLP". Samtidig harmoniseres godkjenningsperioden innen de forskjellige preparat gruppene.

Integrert plantevern (IPV)

Integrert plantevern (IPV) er kort sagt å ta i bruk alle teknikker og metoder som lar seg forene for å holde mengden skadegjørere under det nivået som gir økonomisk skade. Ny forskrift om plantevernmidler, som trådte i kraft 1. juni 2015, pålegger alle yrkesbrukere av plantevernmidler å sette seg inn i og anvende prinsippene for integrert plantevern. På engelsk heter integrert plantevern ”Integrated pest management”, forkortet ”IPM”. Kilde Nibio.

Sammendrag av de åtte forskjellige prinsippene for integrert plantevern:

1. Preventive tiltak

Angrep av skadegjørere skal forebygges, fortrinnsvis gjennom:

Vekstskifte
Hensiktsmessig dyrkningssystemer f. eks. såtidspunkt, såmengde og plantetetthet, underkultur og jordbearbeiding mv.
Resistente og/eller tolerante sorter og standardfrø / sertifisert frø og sertifisert plantemateriale når dette er relevant.
Balansert (dvs. tilpasset) gjødsling, kalking, vanning og drenering
Hygienetiltak (f. eks. rensing av maskiner og utstyr, fjerning av infisert plantemateriale).
Beskytte og fremme nytteorganismer gjennom forebyggende tiltak eller ved tilretteleggelse av leveområder for økt biodiversitet og for bevegelse av nytteorganismer mellom ulike leveområder (f. eks. gjennom etablering av vegetasjonsstriper i og utenfor produksjonsområdet).

2. Overvåkning

Skadeorganismer må overvåkes med passende metoder og verktøy. Overvåkning omfatter observasjoner i felt, vurdering av skadeterskel, varsling og tidlig diagnose i tillegg til faglig veiledning av kvalifiserte rådgivere.

3. Beslutningsgrunnlag

På bakgrunn av resultatene fra overvåkningen skal yrkesdyrkeren avgjøre om planteverntiltak skal gjennomføres eller ikke. Robuste og vitenskapelige grenseverdier er vesentlige elementer i beslutningen. Hvis mulig skal det før eventuell behandling tas hensyn til skadeterskler som er fastlagt for skadegjøreren regionalt, for spesifikke områder, for kulturen eller for særskilte klimatiske forhold.

4. Ikke-kjemiske metoder

Bærekraftige biologiske, mekaniske eller ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder skal alltid foretrekkes hvis de er tilstrekkelig effektive.

5. Valg av sprøytemidler

Sprøytemiddelet som blir brukt skal være så spesifikk mot målorganismen som mulig og samtidig ha lavest mulige bivirkninger på menneskelig helse, miljø og ikke-målorganismer.

6. Redusert bruk av plantevernmidler

Yrkesdyrkere bør begrense bruken av sprøytemidler og tiltak til det nødvendige gjennom reduserte doser, redusert antall behandlinger eller begrenset omfang (f. eks. kantsprøytinger) slik at risikoen med plantevernmiddelet er akseptabel for miljøet og for å unngå økt risiko for resistens hos skadegjøreren.

7. Anti-resistens strategier

Hvis risiko for resistens mot et planteverntiltak er kjent og mengden av skadegjøreren i kulturen krever gjentatte sprøytinger med plantevernmiddel, bør tilgjengelige strategier for å motvirke resistens anvendes for å bevare effektiviteten til produktene. Dette kan for eksempel omfatte bruk av andre plantevernmidler med forskjellig virkemåte.

8. Evaluering

Yrkesdyrkeren bør, med utgangspunkt i sprøytejournal og overvåkning av skadegjøreren, kontrollere at de planteverntiltak som er brukt, har virket.

Verneregler

Les etiketten og brukerveiledningen nøye.
Bruk anbefalt verneutstyr.
Fyll aldri tanken så full at væsken renner over.
Ha alltid tilgang til rent vann.
Stenk i øynene skylles ut med rikelig mengder rent vann. Kontakt lege om nødvendig.
Vask omgående med såpe og rikelig med vann om preparatet kommer i kontakt med hud og etter endt eller avbrutt arbeid.
Sørg for riktig innstilling og kalibrering av sprøyta.
Følg angitt dosering og overhold behandlingsfristene.
Rengjør verne og måleutstyr godt etter avsluttet sprøytedag. Start dagen med rene klær.
Ikke spis, drikk eller røyk under arbeid med plantevernmidler.
Ved mistanke om forgiftning kontakt Giftinformasjonen
tlf. 22 59 13 00 (åpent hele døgnet) eller kontakt lege.
Ha etiketten, eller sikkerhetsdatablad tilgjengelig ved eventuell kontakt med lege.
La pasienten hvile, og sørg for god tilgang på frisk luft.

Advarselsfelt

Plantevernmidler merkes etter samme kriterier som andre kjemikalier, og harmoniserer med EU-merking. Etiketten vil i tillegg til faresymbol være forsynt med ulike advarsel-tekster for helsefare og risiko for skader på fauna og vannlevende organismer, der det er påkrevet.

Avgift på etikett

Plantevernmidler blir satt inn i en matrise med tre helse og tre miljøfareklasser avhengig av de iboende egenskapene og plasseres i avgiftssystemet. Dette gir avgiftsklassen angitt på etiketten med de merkesymboler som vist i tabellen under.